Forrige gang valgte han TV-stativet sitt fremfor kvinnen han elsket. Nå er han ved Egeerhavskysten med det eneste han fortsatt stoler på. Dagene glir over i hverandre. Bassenget, ettermiddagsvarmen, et stille hus der ingenting skjer. Sånn liker han det. Så møter han noen. Å falle for henne tar omtrent like lang tid som et papirfly bruker på å krysse en strand. Denne gangen får han velge på nytt. Dear Maria, del to. Filmet på 16 mm av Finn Christian Peper.

På leting etter ro legger han bak seg livet han en gang kjente. Langt fra byen stiger han inn i en verden der tiden ser ut til å stå stille. Et sted å reflektere over fortiden, finne opp fremtiden på nytt og bli en annen. Men forvandling er sjelden noe man gjør alene. I jakten på et nytt liv knytter han bånd til et annet menneske. Det som begynner som et uventet møte, vokser til et ønske om å holde fast, om å høre til, om å tro på noe større enn seg selv. Kanskje trekkes vi mot mennesker og gjenstander av samme grunn: behovet for å gi noe mening, for å gjøre det til vårt eget. Noen ting blir gjenstander for begjær. Andre blir selve begjæret. Men begjær deles sjelden likt. Noen ganger, når vi legger fortiden bak oss, oppdager vi at den har fulgt oss hele veien. Til slutt sitter han igjen med det han kom for å finne, men kanskje ikke på den måten han hadde sett for seg.